Chapter 8

 Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, 

 at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet. 

 For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift; 

 de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige; 

 og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, 

 så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk. 

 Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk! 

 Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet. 

 For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike. 

 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville. 

 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne! 

 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har. 

 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel, 

 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet, 

 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang. 

 Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus` hjerte! 

 for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder. 

 Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter, 

 Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet; 

 for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste, 

 da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine. 

 Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder. 

 Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære. 

 Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!